Bestefar hadde en egen evne til å være tilstede. Til å se folk. Man følte seg verdsatt rundt han. Og han gjorde alltid noe ekstra for oss når vi kom på besøk. Sjokoladen lå klar i skapet, han kjøpte inn kake, varmet opp i peisen, og planla ofte en spesiell ting vi kunne gjøre. Kjøre et fint sted, dra på restaurant... Bestefar var opptatt av de rundt seg, og deres liv. Og på besøk hos han, var noe av det beste om kvelden når jeg skulle sove, og høre på bestefar i etasjen under. Han hørte dårlig og snakket høyt, spesielt med høreappartet ute for natten. Da kunne jeg høre han be for familie og venner - hver kveld.
Noen ganger blir jeg skikkelig sliten og lei. Jeg har jobbet nattevakt, og ligger laaangt bak i pensum. Alle er dumme, alt er kjipt. Det er når alt handler om meg. Jeg vet det er en gammel klisjè, men det funker: Når jeg får gjøre noe godt for noen andre blir jeg gla selv. Det gjør godt å tenke på andre.
No comments:
Post a Comment